Få, om noen, broer i Norge er bedre egnet for strikkhopping enn den gamle Svinesundbroen. Dette fordi konstruksjonen gjør at det kan hoppes i strikk uten at aktiviteten overhodet er synlig fra vegbanen. Aktiviteten kan med andre ord tilrettelegges helt separert fra – og uten å komme i konflikt med – trafikken på broen. Når man i tillegg har atkomst inne i brobuen er forutsetningene for anlegget nærmest helt ideelle. Konstruksjonen er derfor etter vår vurdering fullkommen til slik bruk.

Etter mer enn 7 års planlegging, hvor utallige timer og store ressurser er lagt ned i både forprosjekt, søknad og oppfølging siden søknaden ble sendt, snudde Statens vegvesen Region øst 180 grader og valgte å avslå vår søknad 30.03.2007.

Derfor ba vi 6. juni 2007 Samferdselsdepartementet om en administrativ overprøving av vedtaket - dessverre valgte de å legge seg på linjen til Juridisk seksjon i Vegdirektoratet og opprettholder avslaget. Dette på tross av at Bruseksjonen i Vegdirektoratet innstilte positivt.

Slik vi ser det er vedtaket i direkte strid med regjeringens egne vedtatte tiltak i "Nasjonal reiselivsstrategi" [18.12.2007] der Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen sier følgende: "Regjeringen legger til rette for at kulturarven benyttes som en ressurs for reiselivet…". Alternativ utnyttelse av eksisterende infrastruktur er dessuten maksimalt miljøvennlig og utgjør derfor en særdeles fremtidsrettet turistsatsing. Vi finner det høyst påfallende at en strategi vedtatt av den sittende regjeringen blir motarbeidet av en statlig etat. Man fristes nesten å spørre hvem som egentlig bestemmer her i landet?

Skal man ikke i utgangspunktet kunne kreve at juristene i Vegdirektoratet vet hva de sier ja eller nei til? Jo, det vil vi bestemt påstå; de flere tusen arbeidstimene vi har lagt ned i prosjektet med møter, befaringer, anbudsinnhenting for diverse utstyr og løpende kostnader krever selvsagt at vegmyndighetene leverer en kvalifisert utredning. Men hvilken kompetanse har egentlig direktoratets jurister på stikkhopp? Ingen overhodet vil vi påstå – vedtaket viser dette med all tydelighet! Til tross for en åpenbar kompetanseløshet og et direkte slett utført bakgrunnsarbeid har juristene fått fullt gehør fra Samferdselsministeren som for enkelhets skyld fundamenterer avslaget på statens eierrådighet over broene. Navarsete mener dessuten saken nå er utdebattert. Så langt der i fra, sier vi! Vi kommer til å kreve saken gjenopptatt, da det åpenbart ikke har vært innhentet tilstrekkelig bakgrunnsmateriale for å kunne gjøre en kvalifisert vurdering.

Vi krever selvsagt – når en etat får en seriøs henvendelse fra en aktør som har drevet i bransjen lengre enn noen andre her i landet – at de til gjengjeld legger ned et seriøst stykke arbeide i sin begrunnelse. Vi finner det for eksempel helt naturlig at de innhenter uttalelser fra vegmyndighetene i andre sammenlignbare land der det tillates strikkhopp fra veibroer, for hvem burde vite bedre enn vegmyndighetene i disse landene? I alle fall ikke Vegdirektoratets jurister her til lands – som har en udiskutabel historikk for å motarbeide ethvert slikt tiltak. Det kan vi dokumentere – vi har nå kjempet mot dem i til sammen 16 år!

I sin sluttkonklusjon har departementet dessuten valgt en ytterligere innskrenking i det de avviser at strikkhopp fra veibroer overhodet er ønskelig her i Norge. "Samferdselsdepartementet har vurdert denne saken som en prinsippsak", skriver Liv Signe Navarsete i et brev til oss. Vi må da bare på nytt presisere ovenfor ministeren  at vi ALDRI har ytret noe ønske om en generell åpning for strikkhopp fra bro her i landet. Vi ønsker nemlig kun å etablere oss på den suverent best egnede broen i Norge - vi ønsker tilgang til 1 av ca. 10500 broer langs riks- og fylkesvegnettet!

Det som tidligere var definert som den "prinsipielle holdningen" har alltid har vært fundamentert på aktivitetens synlighet fra vegbane – altså at øvrige trafikanter skulle kunne bli forstyrret av aktiviteten – mens det nå ikke spiller noen som helst rolle fra hvor på en bro hoppingen skal foregå. Det er altså hoppingen i seg selv vegmyndighetene er motstandere av. Dette er et så fullstendig latterlig standpunkt at vi bare må gi oss helt over. Etaten kan like eller mislike strikkhopping – det er uansett en både sunn og trygg aktivitet som er kommet for å bli – men vi kan ikke akseptere at de diskriminerer aktiviteten på grunnlag av egne personlige motforestillinger.

Dette er fremfor alt et veldig trist vedtak. For oss så klart, men først og fremst for deg som ønsker å erfare en av de tryggeste og lettest tilgjengelige adrenalinopplevelsene som er funnet opp, og selvfølgelig også for alle turistene som kommer til Norge med samme motivasjon. Vi har altså en regjering som med den ene hånden skal dele ut flere hundretalls millioner for å utvikle Norge som et fremtidig turistmål – der konklusjonen til Dag Terje Andersen er at turistene er mer og mer krevende mht. opplevelse – og med den andre hånden gjør brutalt slutt på vår drøm om å få tilby nettopp dette fra en suverent velegnet installasjon – uten at det skal koste staten en krone!

Dette prosjektet er så innlysende bra at Norge fortjener dette - så i tillegg til av vi vil kreve saken gjenopptatt har vi tipset Jens Stoltenberg om hva departementet her har foretatt seg.

Takk for alle positive kommentarer, herlig med støtte fra likesinnede!

På oppfordring lenker jeg til en underskriftskampanje som dessverre har hatt en noe tregt start, håper den tar skikkelig av nå: Her finner du kampanjen

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende